Richie the Cat's sykkeltur 2013: Buksa av og buksa på..

Det har vært one of those days. Med buksa av og på stadig vekk, altså. Regnbuksa.
Først takk til Rune Selj på Lyngstrand Camping, takk for gjestfriheten og takk for meg og fortsatt god sommer!

Jeg ble dog vekket av en skyllebøtte kl 05.30 i morges, og da vedkommende ikke ville slutte bestemte jeg meg for å prøve å komme unna gjennom en tidlig avreise. Skyllebøtta kom selvsagt fra oven, for alle andre har vært snille mot meg. (bortsett fra Ritchey da, men det skal jeg komme tilbake til)

Det var en regntung og fuktig morgen, men stort sett oppholdsvær. Og hva gjør vel fuktig luft og lave tåkeskyer når fuglene synger i trærne, bekkene klukker og du har vegen helt for deg selv? Sykkellivet var godt å leve. Jeg krysset Fluberg bru og la etter hvert Randsfjorden bak men med stø kurs for Dokka. Der svingte jeg ikke innom, men valgte den langt mindre trafikkerte sørsida ta' ælva.
Om noen spør deg hva Etna er, så sier du kanskje at det er Italias og Europas største vulkan, men er du fra Valdres, tipper jeg du sier det er ei elv som renner gjennom dalføret. For det er også riktig. Og for anledningen hadde den ganske så stor vannføring.

Hørt om Tonsåslinna? Ikke det, nei? Det hadde ikke jeg heller, før jeg kjørte inn i Etnedal kommune langs r34. Og jeg må si det var et lite sympatisk bekjentskap. Tonsåslinna er navnet på et aldeles infernalsk parti med stigninger opp til Tonsåsen, det tok liksom ALDRI slutt på oppoverbakkene.
Én ting er når du er mentalt forberedt, men når du ikke er helt klar for å slåss med sykkelkiloene og det i tillegg begynner å striregne, så kan man si at Tonsåslinna gir deg dosa di. Jeg tenkte da jeg endelig nådde toppen, at jammen er det godt å være over toppen. Og det er vel den eneste situasjonen der nettopp en slik tanke kan kobles til noe positivt.
I Aurdal stakk jeg innom Frydenlund skysstasjon for igjen å prøve å kulturere meg litt. Den gamle trebygningen oser av historie. Her bodde nemlig selveste Hamsun i to perioder, her elsket han å være, og her overnattet etter sigende også Norges første bilturist, en viss nederlender.

Vel framme på Fagernes (eller heter det i Fagernes?) bare MÅTTE jeg spise kinamat (av alle ting) og ta en aldri så liten pils, det hadde ligget i hodet mitt og holdt meg oppe helt siden det lite hyggelige møtet med denne Tonsåslinna. Vel bespist var det bare å ta fatt på de siste 7 km opp til Fossen Camping (sjekk dem ut på Facebook!) før dagens etappe var over. Eia var vi der. En rask titt ned på bakdekket viste at Hr Ritchey SpeedMax 700x32 hadde fått nok etter 55 mil med ganske solid oppakning. Dekket var rett og slett revnet i kanten, og slangen banket faretruende på felgkanten. Lettere opprådd en søndags ettermiddag valgte jeg å slippe ut så mye luft at jeg akkurat greide å "stå meg frem" til Fossen Camping.

Her har jeg blitt utrolig godt tatt imot. Campingen ligger ved foten av Valdresflyet, idyllisk plassert i enden av Sebufjorden (som er en innsjø), med nærhet til en storslått og brusende foss selvsagt, og med kort vei til Fagernes. En typisk liten og superkoselig plass, som også har hytter, samt eget tv-rom om man skulle falle for den fristelsen.

Jeg er spent på morgendagen. G-sport eller Intersport på Fagernes: Nå MÅ dere hjelpe meg med et nytt dekk, slik at jeg kommer meg over Valdresflye på nesten 1400 meters høyde, og bort til Gjendesheim i morgen!