Richie the Cat's sykkeltur 2013: Femte etappe

Så kunne man tenke seg at den glade langveis-syklist skulle være moden for en lengre pause etter ytterligere 95 km på setet, inkludert en ny tur over høyfjellet. Men nei da, her er formen og humøret fremdeles på topp. Mye takket være de elskelige menneskene på Fossheim i Lom, som ga meg slik en god start på en av de tøffere etappene. Tusen takk til Hanne og hele vertskapet på Fossheim. Det virket å være stor aktivitet på huset, og det forstår jeg godt. Dere er suverene. Fortsatt god sommer!

Nå er jeg ankommet vakre Dalen Gaard noen kilometer overfor Geiranger, og her er alt blitt lagt til rette for at jeg skal ha det godt. Det begynte litt regntungt i morges, men etter en rask tur innom Norsk Fjellmuseum var siste dråpe falt, og dagen har siden vært tørr og fin. Vegen til Skjåk helt nordvest i Oppland fylke var flat og lite trafikkert. Da jeg kjørte inn i tettstedet Skjåk trodde jeg det var et tettsted, men her var intet annet enn en Coop-butikk. Derimot heter kommunesenteret Bismo, noen kilometer lenger bort. Et typisk lite bygdesenter. Så lærte jeg det. Jeg stakk innom den lille sportsbutikken der for å høre om de hadde en vanlig sykkelpumpe med trykkmåler, slik at jeg fikk kontrollmålt dekktrykket. - Nei, vi bruker slekk ein kompressor vi, fikk jeg beskjed om. Jeg lot det være med det...

Strynefjellet neste. Et foruroligende skilt lovet 6% stigning i 26 km. Du tenker kanskje ikke at 6% er den bratteste bakken i verden, men prøv det i 26 km så kan vi snakkes. Med litt bunkring i Bismo viste det seg imidlertid å gå finfint. Det er i motbakke det går oppover, heter det, og det tok seg for alvor opp etter passering av meget flotte Dønfoss Camping.
Jeg hadde en god pause ved seterstølen og den barske fossen ved Billingen, rett ved inngangen til Reinheimen nasjonalpark. Etter hvert flatet det ut, og ved det lange Breidalsvatnet vet man at man er over det verste hva høydemetre angår. Etter hvert deler vegen seg i to, den ene fortsetter til Stryn, og den andre er en Nasjonal Turistveg som går til Geiranger. Denne er spektakulær, rett og slett.

Djupvasshytta, 1030 m.o.h, ligger vakkert til i enden av Djupvatnet, rett før alle hårnålssvingene begynner ned til Geiranger.Her var det snakk om mulig overnatting. For anledningen kunne de imidlertid verken skilte med internett-tilgang, mobildekning eller fungerende telefon, muligens i sammenheng med tåka som hadde begynt å tette seg. Fantastisk herlig! Men litt ukurant for min del. Bloggskriveren blir bare borte fra radaren, liksom. Og nås ikke på mobil heller. Hva ville min gamle mor tro, eller min kjære der hjemme?
Takk til Marcel og Tess på Djupvasshytta for trakteringen av en god kopp kaffe og en skikkelig matbit. Hvilke fantastisk blide, positive og hyggelige mennesker dere er.

Etter noen utrolige utforkjøringer er jeg veldig glad for å ha kommet til Dalen Gaard. Dette er rett og slett en fantastisk fin plass, og igjen er jeg blitt møtt med smil, interesse og imøtekommenhet. Det sies at Geiranger må besøkes av alle vi som bor her i landet. Det er jeg selvsagt enig i. Men skal man velge å bo et sted nede i det turistifiserte sentrum når man finner et sted som dette bare noen kilometer oppe i lia? Selvsagt ikke! Her, ved foten av de høye tinde, blant brusende småfosser ned fra fjellsidene, og med geiter på tunet, har de både fin campingplass, freshe nye hytter og storslagen utsikt.

Jeg registrerer at det på nytt varsles enorme nedbørmengder og oversvømmelser på Østlandet. Så godt da å være her. Ti-hi! I morgen blir det en klart kortere dag hva antall mil angår, selv om også den byr på noen virkelig heftige stigninger. Og så hadde jeg tenkt meg en tur på fjorden. Følg med!

PS: Nesten 6000 treff pr i dag!