Richie the Cat's sykkeltur 2013: Fuglen har fløyet, ørnen har landet

Helt håpløse metaforer selvsagt, når man av visse blir kalt RichietheCat. Katten er sluppet ut av sekken, eller snarere ut på veien, er kanskje bedre? I hvert fall er første etappe unnagjort med bravur, og jeg sitter ved vakre Lyngstrand Camping ved Norges fjerde største innsjø og summerer opp de første drøye 11 mila.

Det begynte ikke helt ideelt, men det endte godt. I går kveld fant naboen (nei, ikke deg Thor Magne) ut at han skulle ha fest, og holdt det gående til langt på natt. Morsomt, for den naboen har omtrent aldri fest, i alle fall ikke ute på terrassen. Den vordende syklist et steinkast unna ble dermed liggende i senga og holde takten til alt fra Dancing Queen og Macarena til Møkkamann i stedet for å få sin skjønnhetssøvn.

Heldig var det da at min gode sykkelvenn Ivar hadde tatt turen helt fra Nesodden for å taue meg oppover Nittedal og Hadeland, en slags hare om man vil. Alle store fly må jo takses ut, og alle store skip må ha los. Hø, hø. jeg kjente meg som en mastodont med mine 17 kilo oppakning. Vi stakk av gårde fra meg litt over 9 og kjørte ca 800 meter før han punkterte på sin Mirage-racer. Det vil si, punkterte for første gang. For dette var ikke Ivar sin dag. Ved Varingskollen i Nittedal var dekket flatt igjen, og gode råd var dyre. Så dyre at det ble en Reodor Felgen-løsning som viste seg å ikke holde stikk. Dermed fikk jeg etter mye om og menn belage meg på å fortsette alene. Ivar gjorde et siste forsøk på alternativ lapping og pumping, og hadde nesten tatt meg igjen, men nok en gang gikk det galt. Og vips, så var turen over for hans del. Takk Ivar for forsøket! Og en hyggelig prat på sykkelsetet, om ikke annet bare et par mil.

Jeg entret ikke Oppland fylke før i halv tolvtiden, og etter en kort rast oppe i "høyden" ved Grua, bar det videre oppover Hadeland. På Brandbu gjorde jeg et stopp på det som kalles Norsk Tegneseriemuseum, og tenkte jeg skulle kulturere meg litt. Men en hundrings for å komme inn og se (bare se, ikke røre, vet du..) på noen tegneserier ble litt vel drøyt for en som knapt er middels interessert.

Langs Randsfjorden er det vakkert og flatt. Været var blitt betydelig bedre etter regnet de første timene, asfalten var ny og tørr, temperaturen var god. Det er noe eget ved et slikt stemningsskifte fra oven. Fra lukten av våt asfalt og meitemark til duften av markblomster langs vegen. Akk ja, kan man bli mer lyrisk.

På Hov i Land fikk jeg virkelig føling med den breie Toten-dialekta da jeg kom i snakk med en pensjonert lastebilsjåfør med ett øye og to motorsykkelkarer med feite doninger. De sistnevnte så like misunnelig på Diamanten min som jeg så på Gold Wing'ene deres...

Jeg ankom Lyngstrand Camping bare litt etter rutetid, og ble tatt godt imot av'n Rune, som driver stedet her. En idyllisk plass helt nede ved Randsfjordens bredder, her har de også koselige hytter til leie. Bobil, campingvogn, bil eller sykkel; dette er et utrolig fint stoppested utenfor de største gjennomfartsårene, som virkelig kan anbefales.

Nå er det snart båltenning nede ved strandkanten, og etterpå blir det horisontalen i en varm sovepose med en god bok og en klunk i koppen. Skikkelig restitusjonsmodus, med andre ord.

I morgen er det klart for etappe 2. Fossen Camping ved Fagernes, nå kommer jeg snart :-)