Richie the Cat's sykkeltur 2013: Gjennom postkort-Norge til "Base Camp"

Noen dager vil man helst IKKE glemme. I dag er en sånn dag. Midt blant alle de grå hverdagene må jeg skynde meg å si det, for i morgen er det meldt masse regn og lyn og torden. Men det er sikkert noe de bare sier...Dagen i dag har uansett vært en av de der man ikke har det travelt med å komme seg noen verdens sted. Da det ikke gjelder å sykle raskest mulig, men saktest mulig. Sånn du gjør med 5-åringen på tur. Dagen i dag har handlet om å sykle fra A til B, men mest av alt om det som ligger i mellom. Og som man aldri får med seg i en bil eller på en motorsykkel.

Først takk til Wenche på Dalen Gaard, dere gjorde det så lett der oppe på den fine plassen å ha en lang, lat og deilig morgen. Jeg la merke til at det var fullt hus da jeg dro, og det er jo ikke noe rart. Fortsatt god sommer!

Vegen ned til Geiranger var skikkelig bratt. Jeg vurderte dette utkikksfjellet Dalsnibba, men da måtte jeg ha syklet langt oppover igjen. Alternativt kunne jeg slengt meg på en av turistbussene nede i Geiranger som tilbød turen for 250 kr. De fraktet cruiseturister i et bankende kjør, snakk om lukrativ geskjeft i et område der syklisten kunne boltre seg i panoramabilder - helt gratis.
Jeg gjorde en stopp ved utkikkspunktet Flydalsjuvet.
-Ah, ist das schön, sa en kar fra den tyske turistbussen som stod parkert
-Nein das ist Geirangerfjorden, svarte jeg på min stødigste skoletysk, selvfølgelig på skjemt. Og så lo vi litt begge to. Men jeg er ikke sikker på om han tok spøken.

Nedover hårnålssvingene til Geiranger følte jeg meg som en konge, stående, sakte kjørende og med skrikende bremser selvsagt, så man ble godt hørt og sett av hordene av middelaldrende cruiseturister som svettet seg oppover bakkene for å få litt oversikt. Det var rått parti.

Nede i Geiranger var jeg innom Geiranger Hotell en snartur og snakket med en resepsjonist som ikke kunne et ord norsk, rimelig spesielt synes nå jeg tross alt, før det ble en smule action med sykebil og brannbil og vaktbåt inn fjorden, og til slutt et lite sykehelikopter. En eller annen på det store skipet som lå til kai måtte ha fått i seg for mye Møllers tran eller no´.Helikopterflyver på disse traktene må være en utrolig kul jobb. Det så magnifikt ut da den lille "bien" kom svevende inn fjorden i lav høyde.

Jeg vurderte et tur innom Norsk Fjordsenter, siden jeg hadde vært på Norsk Fjellmuseum dagen før, men lot den rikelige mengde mennesker av alskens nasjonaliteter få styre seg inn på fjordsenteret alene.

Vel, så var det å ta fatt på strekningen Geiranger-Åndalsnes, som i turistbrosjyrene har fått tittelen "The Golden Route of Norway". "Kongen" fikk skikkelig smake pisken i den voldsomt lange og bratte stigningen retning Eidsdal, og var ikke like tøff i trynet. Men med x antall stopp og en gel innabords, tok det i hvert fall slutt omsider, i motsetning til tidligere omtalte Tonsåslinna. En fin oppvarming før Trollstigen, må man kunne si.
Oppe ved utkikkspunktet Ørnesvingen gjorde jeg en stopp, og så det kom busser det stod City Sightseeing på, små røde busser fulle av opplevelsessugne cruiseskip-beboere. Mange av dem var italienere, høyrøstet som italienere kan være (les:entusiastiske) - Que BELLO, eh??

Vel over toppen bar det gjennom vakkert kulturlandskap før jeg kunne trille ned til Eidsdal, der ferga akkurat gikk fra meg. (as if I cared..) Det kom en ny etter bare 20 minutter, og dermed fikk jeg tatt en tur på fjorden også, "hele" kr 27 for mann og sykkel kostet fornøyelsen i det strålende været.
Vel fremme på andre siden gikk det smult de 4 kilometerne bort til Valldal, der dagens varmmat ble inntatt... Sjarmøretappen opp til Gjerde Camping, bare 20 km fra Trollstigen, ble en fornøyelse, med sola varmende i ryggen (ingen jakke og lange ben i dag må vite!)
Her sitter jeg i shorts og t-skjorte ute og skriver, det er varmt og godt og myggfritt, jeg kan høre elva bruse rett nedenfor, og har blitt tatt kjempegodt i mot. Gjerde Camping er en NAF-camping, og det borger for kvalitet. De har også flotte hytter. Er man på disse trakter og skal "gjøre" Trollstigen, finnes det neppe et bedre sted å ha base.

Og i morgen er det sannsynligvis min tur. Jeg er gæern. Eller...kanskje ikke.