En tur i parken

Overnevnte er fritt oversatt fra engelsk og betyr vel noe sånt som at noe har vært..ikke så veldig vanskelig, kanskje.Dagen på sykkelsetet hit til Lom, der jeg befinner meg nå, har nemlig vært veldig fin, nærmere 8 mil med storslått natur, en mild vind og store blå flekker på himmelen.

Først takk til Marius & co på Gjendesheim for all gjestfrihet, det var egentlig tungt å forlate dere i dag. Gjendesheim er en plass som innbyr til sjelero, dere ruler fjellheimen :-) Fortsatt god sommer!

Dagen startet med litt frisk fjellvind av det kjølige slaget, som raskt ga seg ettersom vegen videre bortetter høyfjellet innbød til postkort-panorama med, etter hvert, blikkstille fjellvann.
Jeg gjorde en liten rast på Randsverk, som egentlig bare består av et veikryss og en campingplass. Der møttes vi, bobilturistene for å ta seg en iskrem, og syklisten for å ta seg en gel.

Deretter fortsatte det forbi den store Lemonsjøen før det virkelig stupte ned mot Vågåvatnet. I bakkene passerte jeg innkjøringen til det som er blitt benevnt som Brimiland, sjefskokkens eget paradis. Du er ganske stor i området når du har et eget land i landet, tenkte nå jeg.
Litt lenger ned i bakken tok jeg en sving innom plassen Skultbakken, der Knut Hamsun trådte sine første famlende skritt. (Han ble født i 1859). Plassen langt oppe i lia kunne skilte med en egen flott statue av Nobelprisvinneren.

Vel nede ved bredden av det irrgrønne Vågåvatnet bar det bortetter Ottadalen mot Lom, solen skinte og rasteplassene var mange, og det var dags for en liten lunsj og en god kopp kaffe på termos. Jeg passerte det lille tettstedet Garmo, der Hamsun også bodde et par år som guttunge etter at familien hadde forlatt boplassen høyt oppe i lia. (Føler liksom jeg har fulgt i Hamsuns fotspor littegrann nå, men i 1864 flytta familien til Hamarøy i Nordland, og akkurat den sykkelturen blir nok i lengste laget...)

Rett før ankomst i Lom, under den aller siste stoppen for å ta et bilde, merket jeg at cleatsen på den ene skoen var løs, og ikke ville klikke seg på.(en cleats er for uinnvidde den lille klossen under sykkelskoen som skal klikkes fast i pedalen under sykling) Et lykkens sammentreff selvsagt, at det skulle skje så nære sivilisasjonen. Generaltabbe selvsagt også, å glemme å ta med ekstra cleats før avreise. Men redningen ble Roffe på Sport 1 i Lom. Han kunne ikke hjelpe meg på stående fot, men med et servicenivå det står respekt av greide han likevel å skaffe til veie utstyret slik at jeg trygt kan sykle videre i morgen. Takk Roffe!

Ganske tidlig på ettermiddagen seilte jeg inn i Lom, og til ærverdige Fossheim Turisthotell. Vakre, gode Fossheim. Her har jeg vært før, og her vet jeg at man har det godt. Så ble jeg da også tatt varmt i mot, ikke bare med husrom, men også med et stort hjerterom. Og det finner man sannelig ikke over alt. Fossheim er et tradisjonsrikt overnattingssted som er medlem av den eksklusive kjeden De Historiske. Det betyr også servering at utsøkt kortreist mat. Det er mange som tilbyr overnatting her i fjellbygda, men stoltheten bør egentlig bare deles i tre: Stavkirka, Prestfossen - og Fossheim. 

I morgen går turen på nytt opp på høyfjellet, og noe som jeg innbiller meg kan bli en ganske tøff affære.
Men veldig moro at bloggen nå har flere tusen sidevisninger :-)

Malerisk tirsdags morgen i høyfjellet

Stølsliv

Randsverk - bare et vegkryss egentlig

Det er flere som har det godt

Boplassen Skultbakken: Her vandret mannen på statue som smårolling

Utsikt over Vågåvatnet

Lunch-time!

Ingen tvil om hva som står på programmet her...

I denne lille "rønna" skal Hamsun ha blitt født..

"Hjemme" på herlige Fossheim i Lom